Impedans: RF -kabler kan klassifiseres basert på deres impedansverdier. Vanlige impedansverdier inkluderer 50 ohm og 75 ohm, med 50 ohm som brukes til de fleste trådløs kommunikasjons- og kringkastingsapplikasjoner, mens 75 ohm ofte brukes til video- og TV -applikasjoner.

Spenningstatning og tap: RF -kabler kan også klassifiseres basert på deres spenningsstand og signaletapegenskaper. Ulike typer RF -kabler har forskjellige spenningstatningsevner og signaletapegenskaper. For eksempel er RG-6, RG-58, RG-213, etc. vanlige typer RF-kabler som har forskjellig spenningsstand og tapsytelse, egnet for forskjellige applikasjonsscenarier.

Skjermingsmetode: RF -kabler kan også klassifiseres basert på deres skjermingsmetode.  RF -kabler krever vanligvis skjerming for å redusere virkningen av ekstern elektromagnetisk interferens på signalet. Vanlige skjermingsmetoder inkluderer aluminiumsfolieskjerming, flettet skjerming og aluminiumsfolie med flettet skjerming.

Wire Count: Flatkabler kan klassifiseres basert på antall interne ledninger. Disse ledningene er vanligvis anordnet side om side og kan være enkeltledninger, flere ledninger eller flerkjerne (for eksempel Twisted Pair) ledninger. Valget av ledningstall avhenger av de spesifikke kravene i applikasjonen, for eksempel kompleksiteten i signaloverføring og båndbreddekrav.

Tilkoblingstype: RF -kabler kan også klassifiseres basert på kontakten. Det er forskjellige typer RF-kabelkontakter, for eksempel BNC, SMA, N-type, TNC, etc. Ulike kontakttyper er egnet for forskjellige enheter og applikasjonsscenarier.

Frekvensområde: RF -kabler kan klassifiseres basert på frekvensområdet de støtter. Ulike typer RF-kabler har forskjellige frekvensresponsegenskaper og kan dekke forskjellige RF-frekvensbånd, så som lavfrekvens, medium frekvens, høy frekvens, ultrahøy frekvens (UHF), veldig høy frekvens (VHF) og mikrobølgefrekvenser.